Szukaj
  • Kinga Plisko

Da nissene reddet Oslo av Kinga Plisko


NISSENE:

/utseende, steder de kan treffes/

PROFESSOR

– til daglig går han ikledd dobbeltknappet frakk og tversoversløyfe. Han bor på Nasjonalbiblioteket og tilbringer dager med å lese og skrive. Blyantene har han stukket inn i skjegget sitt slik at de alltid er lett tilgjengelige. Han har enorm kunnskap.

BLÅKLOKKENISSE

- han bruker lilla skjorte. Skjegget har han flettet i små fletter. Toppluen har han pyntet med små blomsterklokker. Det vokser blomster ut av lommene på de grønne buksene hans. Han bor i Botanisk hage, ikke så langt fra bekken. Han er usedvanlig vennlig.

MUFFELUFF

- er en sannelig kakemons. Selv om han har en gul serviett, finner man alltid sjokoladerester og kakesmuler i skjegget hans. Han holder til i Aker Brygge konditori.

OPERANISSE

- er en latsabb og dagdriver. Som oftest ligger han oppå Operataket og nynner arier. Han er veldig distré. Han bruker sokker i to forskjellige farger og pleier å knytte buksene sine med et fargerikt slips.

KLØPPER

- er ikke noe særlig pen. Han holder til på Stortinget og overværer stortingsmøter. På grunn av all den lyttingen har han fått kjempestore ører. Dersom han ikke forstår hva som blir sagt, blir han stående og måpe. Han fryser bestandig, derfor bruker han en veldig tjukk genser.

SKRIKEREN

- bor i Munch-museet. „Skrik” er hans yndlingsmaleri, og siden han betrakter det hele tiden, begynner han å ligne skikkelsen på bildet mer og mer. Han er veldig nervøs og han liker gul farge.

NUDUS

- bor i Vigelandsparken. Han bruker kun sko, så han ikke skader føttene sine, mens han springer naken rundt i parken. Han ser dårlig og bruker kjempestore rosa briller. Allikevel snubler han hele tiden i fortauskanter eller noen greiner. Han er dagdrømmer og litt klønete av seg.

PERSONENE:

FORTELLER

PETTER

IDA

FORBIPASSERENDE 1

FORBIPASSERENDE 2

BJØRN

RUNE

LEGE

FØRSTE AKT

Det var dårlige dager i byen. Vinteren var egentlig på hell, men våren ville ikke melde sin ankomst. Oslo virket forlatt og var omsluttet av tåke. Rundt slottet satte gråværet inn. Snøen var blitt forvandlet til brunaktig slaps. Tidligere sprudlende glade fontener stod der nå triste og betenkte. Vinden blåste som verst da den jaget søpla fra den ene kanten til den andre, da den tok tak i og vrengte paraplyene til de forbipasserende og attpåtil ulte og brølte.

Menneskene var triste og forfrosne. Deres hjerter er blitt til istapper. Var det den onde Snødronningen som hadde forhekset de ellers hyggelige og hjertelige Oslos innbyggere, mon tro? Hva er det som har skjedd?

Så kom Søn-man – den åttende ukedag. Nissene som bodde i Oslo, kom sammen i ly av natten til et møte. Bråkete og blide ellers, kom de med senkede hoder og triste ansikter. Alle nissene satte seg rundt løvetann-fontenen ved Nationaltheatret. Stedet ble ikke valgt helt tilfeldig. Susen av vannet skulle overdøve deres ord. Møtet var jo hemmelig. I dag trengte de ikke fontenesus. Vinden uler og brøler over hele byen og tunge regndråper slår ned mot fortausheller.

PROFESSOR:

(reiser seg opp og med et trist uttrykk i ansiktet begynner han møtet) Det går aldeles dårlig i byen vår... akk… dårlig. «Farvel, farvel min kjære venn.»* Farvel gode, gamle Oslo. (han sukker)​​

KLØPPER:

(himler med øynene) Han siterer igjen…

PROFESSOR: (fortsetter videre med sin tanke)

Ondskap, sinne og mørke oversvømmer byen vår. Mennesker er sinte, misfornøyde og fiendtlige … Akk ja, akk ja…(sukker igjen)

OPERANISSE:

(holder hånden mot mellomgulvet og nynner)

Ord, ord, bare ord, mange ord.

SKRIKEREN:

(hopper ned av kantmuren, begynner å gå nervøs frem og tilbake mens han vifter med armene og skriker )

Hva er det som foregår? Hva skal vi gjøre? Stakkars byen vår! Stakkar!​​

​​

BLÅKLOKKENISSE:

(meget fornøyd med seg selv)

Stille! Jeg har en idé! Paracet! Bare Paracet! Siden den hjelper mot forskjellige sykdommer, må den jo hjelpe mot alt. Den helbreder kroppen, så da må den kunne helbrede sjelen. La oss dele Paracet til alle innbyggerne. Ah! Det var da så enkelt!

PROFESSOR:

(rister oppgitt på hodet, Nudus blir med i diskusjonen)

NUDUS:​​

(betenkt, tørker sine rosa briller og sukker)

Som vanlig er det jeg som ikke får greie på noen ting. Det ser ut at jeg ikke bare er blind, men døv også. Og i tillegg er jeg helt naken. Akk ja, livet er for kjipt!

BLÅKLOKKENISSE:

(tørker av gjørmen av sin lilla skjorte)

Du må nok tørke brillene dine litt mer nøye, Nudus! Du må få opp øynene dine! Det gjelder Oslos innbyggere. Blomsterdamer klager på at det stjeles blomster. Muffeluff skraper matrester av sine sko hver eneste dag…

​​MUFFELUFF:

(tørker skjegget for muffinssmuler) Som regel muffinsglasur. Som om det ikke fantes søppelkorger.

KLØPPER:

(oppgitt i stemmen) Som om de ikke kunne sluke maten i en jafs?

SKRIKEREN:

Slukke hva da? Slukke hva da? Ikke slukk! Jeg er mørkeredd!

MUFFELUFF:

Ikke slukke, men sluke. Ete, nam-nam! (klapper seg selv på magen). Spise! Skjønner du ikke det?

SKRIKEREN:

(setter seg ned oppgitt og nikker med hodet)

BLÅKLOKKENISSE:

(fortsetter) Oslos innbyggere går triste og betenkte. De dytter borti han Nudus, tilsynelatende tilfeldig, eller så er det slik at han snubler over søppelhauger der ute i parken.

KLØPPER:​​

(nikker forståelsesfullt) Og hvordan de snakker! Stygge og slemme ord. Jeg har ikke sett slike ord i ordbøker engang. (slår oppgitt ut med armene)

SKRIKEREN:

(legger hendene på hofter og roper ut) På museet skal de vel snart samle og stille ut glasskår. Det er så mye av det rundt forbi. I går, da jeg hoppet ned fra billedrammen et øyeblikk, for å lufte meg litt og få noe å spise, revnet jeg buksa mi på en knust flaske.

PROFESSOR:

Ting går galt i byen, ting går galt.

​​KLØPPER:

Dere Nisser, la oss gjøre noe! Det kan ikke fortsette på dette viset. Måtte orden og ryddighet gjeste byen igjen.

OPERANISSE:

(inntar sangstilling som til en arie og synger) ...og mer vennlighet. Smil og kjærlighet. Vi må ta bort trolldommen fra byen og dens innbyggere.

Nisser forlater møtet. De er hoppende glade, de vifter fornøyd med sine røde toppluer.

ANDRE AKT

I mørke, underjordiske ganger, i et underjordisk kammer, belyst kun med flammer fra brennende hvite stearinlys plassert i gamle lysestaker, samlet nissene seg rundt en kjempestor messinggryte, fylt med en magisk eliksir. Kløpper låste døren og dekket til alle speil med ulltepper. Plutselig begynte det å lyne og tordne, flammene danset, men de sloknet ikke. Langt i det fjerne kunne en høre musikken fra den velkjente «I Dovregubbens Hall». Musikken ble sterkere og sterkere for hvert sekund. Eliksiren fordampet og ble forvandlet til magiske krystaller. Blåklokkenisse rørte i gryta med en kjempe stor sølvskje og Operanisse satte i å synge. Snart sluttet de andre nissene seg til. De danset og ropte ut magiske trylleformler. Så ble det helt stille. Nissene stoppet opp. Det begynte å lysne ute.

PROFESSOR:​​

(i en befalende tone) Hver og en tar to håndfuller av de magiske krystallene i luene og løper til byen! La oss redde Oslo!

(Nisser hopper oppå grytekanten, tar det magiske pulveret og løper av gårde så fort som råd mot byen) Før de første solstrålene greide å trenge seg gjennom det tjukke skydekket, strødde de det magiske støvet over hele byen.

TREDJE AKT

Byen våkner sakte til liv. Blomsterdamer åpner sine boder, de første fotgjengere dukker opp i gatene. Restauranteiere setter lys på bordene og legger ut varme tepper på stolene. Det dufter nytraktet kaffe og ferske croissant. Nissene inntar sine faste plasser som om ingenting hadde skjedd. Bare en meget oppmerksom tilskuer kan legge merke til at de blunker til hverandre.

Det kommer et kjærestepar rundt hjørnet. De stanser ved blomsterboden.

PETTER:

Jeg skal kjøpe en rose til deg (han leiter febrilsk i lommene sine)

IDA:

(kjærlig, mens hun vifter med øyevippene) Åh, kjære deg!​​

PETTER:

Det vil si… Jeg mener at ... Ja, jeg skal gi deg en rose. Ja, det er det jeg skal! (tar en rød rose ut av vasen, senker hodet og går bortover uten å betale)

Plutselig skjer det noe. Rosen blir til sand og drysser ned på fortauet. Ida ser på og blir helt forskrekket

PETTER:

(blek av skrekk) Å du store! Å herre min! (han tar beina fatt) Det ligger bare en liten sandhaug igjen etter rosen.

BLÅKLOKKENISSE:

(mumler) Det er slik det skal gjøres!

I utstillingsvindu i konditoriet sitter Muffeluff og rødmer av glede, mens kundene løper forskrekket av sted. De gnir seg i øynene av forundring. Hva er det som foregår? Kakerester som var blitt kastet på gata, blir til blåklokker som brer seg i små tuer og som klinger stille med sine små klokker.

FORBIPASSERENDE 1:

Pip, pip, pip (Det kommer en lystig fugletrall fra hans munn, istedenfor stygge ord)

FORBIPASSERENDE 2:​​

Å din... pip, pip… Hva er det som skjer?

De tar seg til hodet, mens de løper i retning legevakta. De snubler og sparker glassflasker som knuses i tusen biter. Glasskår blir til fargerike sommerfugler. Sommerfuglene setter seg på trærne og Slottsparken blir forvandlet til en fortryllet hage.

FORBIPASSERENDE 1:

Tra- la -la - pip -pip …

Mens de løper i retning legevakta, springer de forbi en ungdomsgjeng som spiser pølse i brød og hamburger ved et gatekjøkken. Papir og servietter som de har kastet på gata blir til fargesprakende fugler som flakser rundt og setter seg på hoder og skuldrer deres.

BJØRN:

Gutter, hva er det for noe? Hvor kommer alle de ekle fuglene ifra?

​​RUNE:

Hva for noen fugler? (kommer akkurat ut av et gatekjøkken) Nå må du våkne! Sover du eller drømmer du? Hva er på ferde her?

Så kaster han en emballasje bakover. Hva skjer så? Guttene prøver å jage fuglene vekk og løper vettskremte av sted. Kløpper hopper fornøyd opp og ned.

FJERDE AKT

Nissemagi varte i en hel uke. Fastleger og Oslo Legevakt har registrert et økt antall pasienter med merkelige atferdsforstyrrelser. Atferden var blitt forklart med langvarig vinter og mangel på sollys.

LEGE:

(tar opp telefonrøret) Hallo… Sier du det? Hva er det som har skjedd?

PETTER:

Rosen er blitt til sand!

LEGE:

Ja vel? Har du feber?

PETTER:

Nei, det har jeg ikke! Jeg har virkelig sett det!

LEGE:

Et øyeblikk! Jeg må ta neste telefon! Hallo?

BJØRN:

(han er så nervøs at han stammer)

Søpla blir til fugler! Folk synger istedenfor å snakke! Og flasker blir til sommerfugler!

LEGE:​​

(mumler) Åh, ja? Og min bestemor er utenomjordisk. Kom i morgen klokka 11. (sukker og tørker panna) Er alle gått helt i fra vettet?

For hver dag som gikk, ble byen penere og penere. Magiske krystaller, som nissene hadde strødd utover byen, jaget bort de onde kreftene og tok trolldommen bort.

Menneskene er blitt igjen vennlige og snille mot hverandre. En vakker dag kastet solen sine stråler på Gamlebyen. Trærne og blomster begynte å blomstre. Til og med fjorden, som omfavner byen med sine armer, glittret. Bare nissene viste at Våren, så nydelig og skjør, ventet på at istappene i folkets hjerter smeltet og at trolldommen blir opphevet. Nissene bor jo i en magisk by. Oslo er jo en magisk by. Uten tvil.

Nå sitter nissene på kanten av fontenen og synger muntert yndlingssangen sin.

______

*Henrik Ibsen, «Et Dukkehjem», Bergen 2001, tredje akt, s.119

Kinga Laura Plisko

Illustrasjoner Oliwia Grzecznowska

#artykuł

0 wyświetlenia

"The secret of change is to focus all of your energy,

not on fighting the old, but building the new." Socrates

  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon
  • Grey Twitter Icon

© 2017 Norway24.pl

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now